Urhunden fra Afrika

Basenji er noe helt for seg selv i hundeverdenen. Den lille, særegne og humoristiske urhunden fra Afrika som ikke kan bjeffe, har elegansen til en vakker gaselle, yndigheten til et dådyr, motet til en løve, farten til en mynde, er utspekulert som en rev, katteaktig i sitt vesen og med et unikt jaktinstinkt der alle sanser brukes aktivt. Det er ikke uten grunn at den ofte omtales som naturens eget mesterstykke!

Noen historiske årstall

Basenji i Norge

Først i 1953 kom basenjien til Norge, og det er ikke spesielt mange ennå, men rasen har hatt et stabilt økende antall eiere. Stadig flere får øyne opp for denne søte lille skapningen.

Kilder: Wikipedia, Basenji.org, NKK

Basenjien har flere spesielle særpreg:

Jodler

Basenji kan ikke bjeffe. Den er imidlertid ikke helt stum, men har et stort repertoar av lyder. En av disse er en slags jodling. Enkelte basenjier jodler om de blir veldig oppspilt eller glade.

Katteaktig

Betraktes som katt i væremåte, med sin selvstendighet og renslighet. Det er ikke uvanlig at de slikker seg selv og andre to- eller firbente familiemedlemmer tørre når de blir våte. Mange bruker også labbene slik som kattene bruker potene til å vaske seg i ansiktet.

Løpetid

Tispene får som regel bare løpetid én gang i året- og da på høsten

Hundelukt

Den har ingen typiske «hundelukt» -heller ikke når den er våt, den har ingen “underull” i pelsen.

Potene

De to midterste tredepotene – i likhet med sjakalen- er sammenvokst.

Meny