Basenji er noe helt for seg selv i hundeverdenen. Den lille, særegne og humoristiske urhunden fra Afrika som ikke kan bjeffe, har elegansen til en vakker gaselle, yndigheten til et dådyr, motet til en løve, farten til en mynde, er utspekulert som en rev, katteaktig i sitt vesen og med et unikt jaktinstinkt der alle sanser brukes aktivt. Det er ikke uten grunn at den ofte omtales som naturens eget mesterstykke!
Noen historiske årstall
Basenji er opprinnelig en urgammel sentralafrikansk landrase, som i hovedsak stammer fra det østre Kongo og vestre Sudan. Mange hevder at basenji tilhører de eldste hunderasene, rundt 3-4000 år f.kr. Hunder med nesten identisk utseende som dagens basenji finnes i hulemalerier i Tessili-N-Ajer i Algerie, og maleriene anses å være omtrent 12 000 år gamle. Såkalte senjihunder finnes imidlertid over et mye større område, men alle er ikke like rasetypiske.
Typen går også under en rekke andre navn, som for eksempel kongoterrier, kongohund, bongo terrier, khufuhund, nyam-nyam, zandehund, ango-angari og snakkehund. Den sistnevnte betegnelsen har den trolig fått på grunn av sin snakksalige natur, men den er også kjent som hunden som ikke kan bjeffe.
Oppdagelsen
Under en oppdagelsesreise i Sentralafrika i årene 1868-1871 oppdaget botanikeren og etnologen dr. Georg Schweinfurth (1836–1925) noen svært spesielle jakthunder hos pygméene, som for han fremsto som merkelige. Schweinfurth ga dem navnet kongoterriere.
Han skriver om Nyan-Nyam-stammen: “De eneste husdyrene er fjørfe og hunder. Hundene hører til en liten rase som ligner ulvehunden, men med kort glatt hår har de ører som er store og alltid oppreiste, og en kort krøllete hale som en ung gris. De er vanligvis lyse gulaktige og fargerike og har ofte en hvit stripe på nakken.”
Til europa
I 1895 ble den presentert på Crufts, under navnet kongoterrier. Crufts Dog Show, eller bare kalt Crufts, er en stor internasjonal hundeutstilling. Crufts er verdens mest prestisjefylte hundeshow som ble arrangert for første gang ved Royal Agricultural Hall i Islington, England, i 1891.
Rundt århundreskiftet ble hunden rapportert av pressen å finnes i ulike europeiske dyrehager, som i Berlin, Dortmund, London og Paris. I 1912 ble et utstoppet eksemplar utstilt ved American Museum of Natural History i New York.
Basenji registrert i FCI
I 1937 lyktes det Olivia Burn («of the Blean»s Basenjis) å etablere hunden som en egen hunderase i England. Derfor blir Storbritannia regnet som rasens hjemland. En annen suksessfull oppdretter var Mrs. Veronika Tudor-Williams («of the Congo»). Derfra har så rasen blitt spredt til resten av verden.
FCI har klassifisert hunderasen som en primitive spisshund og plassert den i gruppe 5, seksjon 6. Ansvarlig for rasestandarden er Storbritannia.
Basenji i Norge
Først i 1953 kom basenjien til Norge, og det er ikke spesielt mange ennå, men rasen har hatt et stabilt økende antall eiere. Stadig flere får øyne opp for denne søte lille skapningen.
Norsk Basenjiklubb
Norsk Basenjikklubb blir etablert i 1992.
Ny oppdatert web
NBK lanserer helt nye websider, med egne medlemssider og ny online kommunikasjon mellom klubbens styre og medlemmer. I og med at vi har et langstrakt land og medlemmer spredd over et stor geografisk område, så er klubbens webside det viktigste kontaktpunkt.
Medlemsbladet Basenjinytt gjenoppstår, nå som online magasin og med mulighet for ikke-medlemmer til å abonnere.
30 års jubileum
NBK fyller 30 år, det skal markeres…. følg med 🙂
Kilder: Wikipedia, Basenji.org, NKK